Tina going Argentina

Og der var jeg paa plass i San Jose, Costa Rica, riktignok en dag for seint, men bedre enn aldri Tolv fantstiske dogn i Peru er over og naa venter 18 dager med eventyr paa kryss og tvers i Mellom-Amerika, for jeg setter nesen mot Norge igjen 19.april. De siste dagene har stort sett vaert ingenting-dager, noe som var veldig deilig etter aa ha lagt bak meg 45km med Inka Trail, besokt verdens underverket Machu Piccho, kjort baaat og fisket piraja (?) i Amazonas og masse mer spennende. Livet her er i hvertfall ikke kjedelig!!

Inka Trail var et stort hoydepunkt, til tross for at det er noe av det hardeste jeg har gjort. Historien var overalt og naturen var saapass at tilogmed en norsk viking lot seg imponere. (I hvert fall hun fra Ostlandet ) Selve turen tok tre dager, med rundt syv timers gange hver dag. I "Inka-flatt" terreng, som betyr steintrapper opp og steintrapper ned.... Dag to var den difinitivt verste! Med 1300m stigning i lópet av de fórst ti km... I REGNVAER! Saa det var en vaat og sliten, men lykkelig gjeng som naadde 4215m hoyde i Dead womans pass. Deretter var det to timer rett ned. Saa den dagen satt lenge i baade laar og legger. Men baade stivhet og vaate klaer ble glemt da vi onsdag morgen naadde fram til Sun Gate og nydelig utsikt over Machu Picchu i straalende morgensol! Et syn som ikke kan beskrives egentlig.

Etter en dag i Cuzco, bar det avgaarde til Puerto Maldonado, et lite sted midt i Amazonas jungelen. Vi ble fraktet med baat oppover elven, av vaar skipper Arturo, til lodgen som laa enda lenger inn i jungelen. Utrolig stilig!Lordag ettermiddag tilbragt Joanne og jeg i hver vaar hengekóye i Lodgen, med hver vaar bok. Plutselig kom det to aper hoppende ned fra treet ved siden av. De slang seg litt rundt og hadde et lite akrobatikk show for oss, fór de forsvant inn i jungelen igjen. Og da kom en rar liten skapning gaaende. En liten fyr, som enklest kan forklares som en kryssning mellom hare og raadyr. Hotellet vi bodde paa var ganske saa i ett med naturen, med rom uten vegger og dorer. Faktisk var det bare et lite myggnett mellom meg og alle de eksotiske dyrene som fantes der ute. Rob paa naborommet hadde en frosk boende paa badet sitt og de nygifte amerikanerne hadde flaggermus inne hos seg, saa jeg var straalende fornoyd med aa bare fa besok av en ensom liten gresshoppe. Er nesten litt imponert over at jeg klarte aa sove godt de to nettene jeg var der, for som mange av dere vet er jeg ikke verdens toffeste naar det kommer til morket og ukjente steder. Men jungellyder er faktisk veldig behagelig sovemusikk! Det hjalp vel ogsaa litt at de to dagene var fyllt med mange aktiviteter og at vi gikk til sengs senest klokken 21.00. Det er nemlig nodvendig naar frokosten serveres 0430... For i motsetning til Argentinere liker Peruanere aa staa opp tidlig, saa jeg har blitt et super-A-menneske i lopet av de siste dagene. Saa jeg har vel samme dognrytme som mange av dere der hjemme, selv om vi er 7 timer bak

To maaneder gaar veldig fort naar man har det góy! Saa naa sitter jeg her, paa flyplassen... Om noen timer er jeg i Peru, hvor Inkatrail, Machu Picchu og Amazonas som venter. Sommerfuglene i magen er ganske store og jeg maa innrómme at jeg lurer litt paa hva jeg tenkte da jeg fant ut at jeg skulle gjóre dette helt alene... TóyseTina! Men Maradona som jeg gleder meg!!!!

Har ikke saa veldig mye tid, for internett paa flyplasser er ganske dyrt, men skal próve aa fortelle kort hva som har skjedd siden sist. Jeg har stressa litt med aa faa med absolutt alle steder jeg maa see fór jeg reiser, men den siste uken har vaert veldig bra og full av fine opplevelser. Paa torsdag tok vi med guttene fra San Pablo, barnehjemmet der Sofie jobber, til dyrehagen. Veldig poplaert! Vi fikk hilse paa aper, nesehorn, lóver, bjórner og elefanter. Og guttene var helt i 100 hele tiden! Det er ikke saa ofte de blir tatt med ut paa saanne ting, saa det var veldig populaert. Og det var veldig fint for oss som var med ogsaa. Tror ikke det er noe som er finere enn aa se barn som ler og smiler... Og leende barn fikk jeg se enda flere av da vi arrangerte aktivitetsdag i La Mantanza paa lórdag! La Mantanza er en veldig fattig bydel i utkanten av BsAs og flere av de norske jobber paa La Junita, et senter hvor det blant annet finnes bakeri, systue, en barnehage og hvor det arrangeres kurs i bl.a engelsk og data. Men paa lórdag var det altsaa barnas dag og vi gjorde i stand med ulike aktiviteter, pizza og brus. Dagen ble en kjempesuksess med over 100 barn, saa det var en utslitt men lykkelig gjeng som dro tilbake.

Sóndag deltok jeg paa en fondraising fest til inntekt for bl.a ProyectARG, organisasjonen jeg har jobbet for. Det var en lokal skole som arrangerte hvor barna visste frem ulike aktiviteter de driver med etter skoletid. Inngangsbilletten var at alle maatte ta med noe aa donere, enten mat, klaer eller andre nódvendigheter. Kvelden gikk over all forventning og vi fikk inn utrolig mye av alt! Jeg var "matposesjef" og pakket tilsammen 204 baereposer med pasta, salt, hermetikk og andre tórrvarer. Saa det var en finfin avslutning paa min frivillighet i Argentina. Og det fóltes veldig bra aa faa lov til aa organisere og styre litt igjen! Dere kjenner Tina

Velvel, da var det snart paa tide aa gaa ombord. Fóles litt trist og litt rart aa forlate Argentina, men jeg gleder meg til resten av eventyret. Tusen takk til min nydelige familie, verdens fineste Sofie og alle dere andre som har gjort mine to maaneder i BsAs til en uforglemmelig opplevelse! Og takk til alle dere som savner meg der hjemme og fólger meg paa turen Ligger forresten noen nye bilder ute ogsaa.

For aa ta det siste fórst og berolige nervóse tanter maa jeg begynne med aa fortelle om at har jeg skrevet et nytt kapitell i boken om Tina tester sykehus. Denne gangen var det Hospital de Aleman i Buenos Aires som fikk gleden av aa faa meg paa besók. Har nemlig vaert litt vel mye spysyk i det siste og hatt problemer med aa holde paa maten jeg spiser. Og selv om dette egentlig ikke er saa uvanlig for Tina, tenkte vi at det kunne vaere greit med en legesjekk i og med at Peru og fjelltur i Machu Picchu bare er 12 dager unna... Saa med Nora som min private sykepleier og tolk dro vi ned paa legevakten og fant oss en aldri saa liten lege. Etter litt blodpróver og diverse fikk vi konstatert at det ikke er noe infeksjon, bare en litt utilfreds mage. Saa jeg fikk noen respepter og en streng diett jeg skal fólge den neste uken. Saa jeg blir nok helt frisk fór jeg tar paa meg fjellskoa

Ellers er livet fortsatt ganske saa herlig! Det jobbes litt, det oppleves mye og livet nytes til det fulle. Og enda bedre ble livet da Nora kom forrige tirsdag. Ganske tilfeldig var det at ogsaa Noras far og hans kone var her paa ferie, saa vi mótte dem ved Evita museet for et glass vin og omvisning. Fór vi gjorde som man gjór i Argentina og spiste en alt for stor biff til middag. Fantastisk! Og ikke bare er Joar og Eva hyggelig selskap, men de bodde ogsaa paa et finfint hotell med en enda finere basseng. Saa det var et aldri saa lite stykke himmel aa faa lov til aa tilbringe en dag der. Bading er sterkt undervurdert! Helgen ble tilbragt paa marked i San Telmo og tivoli i El Tigre. Begge deler veldig moro paa hver sin maate. Litt action fikk vi ogsaa oppleve, for etter tivolituren havnet vi nemlig midt i en demonstrasjon som ganske plutselig utartet seg til aa bli til kamper mellom demonstranter og politi. En opplevelse som ble litt i overkant spennende da politiet begynte aa skyte... Ellers har vi tilbragt myyye tid i butikker de siste dagene. Faktisk har vi shoppet saa mye at fóttene til Nora tok skade av det og hovnet opp. Saa til alle som ikke mener at shopping er ekstremsport: DERE TAR FEIL!!!

Paa tirsdag dro vi til Uruguay for aa besóke en norsk familie Nora kjenner fra da hun bodde i Chile som liten og uskyldig pike. Mette og Einar, og deres dótre Cathrine og Nathalie inviterte oss hjem til sitt fantastiske hjem i Montevideo og det var veldig hyggelig. Igjen fikk vi muligheten til aa plaske litt i bassenget og etter en tur i gamlebyen i Montevideo, lagde de til skikkelig asado hjemme. Fantastisk god mat og minst like god ródvin Onsdag hadde vi tenkt oss til Punta del Este, men siden alle de fire jentene ble syke paa hver sin maate ble vi like godt hjemme. Ikke helt som planlagt, men Hospital de Mette og Einar er i hvert fall et av de bedre jeg har vaert paa!
Og jeg fikk i det minste et nytt land i samlingen min og jeg fikk sett litt av den flotte hovedstaden i lille Uruguay som jeg egentlig ikke visste at laa saa naerme Argentina. Men det var bare en tretimers baatur unna, saa jeg maa si det frister med en tur tilbake for aa oppleve nattelivet paa den over to mil lange Ramblaen... Det faar bli neste gang! Jo mer jeg reiser, jo mer lyst faar jeg til aa reise. Saa det er definitivt ikke siste gang jeg er ute paa eventyr. Vil du vaere med, saa heng paa!

Det skjer saa mye at jeg ikke rekker aa fortelle om alt, men skal próve aa fortelle litt. Dagene gaar med til jobbing, soling, byvandring og festligheter med de andre. Jobbinga gaar egentlig veldig greit, selv om det til tider er litt frustrende at alle har saa god tid og lite struktur paa ting... Hvert fall for en stress-elskende kontrollfrik som meg selv. Men jeg har blitt ferdig med fórste del av min kommunikasjonsstrategi saa naa sitter vi og lager planer for tiden framover. Dette var kanskje ikke helt hva jeg trodde jeg skulle gjóre her, men jeg er veldig fornóyd. Fóles godt aa gjóre noe konkret som de har bruk for ogsaa etter at jeg har dratt, ogsaa laerer jeg veldig mye av dette selv. Og det er jo en finfin bonus!

Buenos Aires er fortsatt like fantastisk. Har blitt ganske godt kjent, men det er vel umulig aa fa med seg alt her uansett hvor god tid man maatte ha. For aa forsóke aa faa med oss litt, har Sofie og jeg faatt en slags tradisjon med aa ta lunsjpausen paa plazaer eller parker. Paa tirsdag for eksempel ble det lunsj foran Casa Rosa, presidentboligen. Sammen med alle duene i skyggen under et tre. For det er varmt. Veldig varmt! Syns det er litt aa overdrive naar det nesten peker paa 40 paa gradestokken, men jeg klager ikke. For er det varmt har man lov til aa spise is! MASSE is! Og det er en bra ting, spesielt fordi man finner Freddo, stedet med det som maa vaere verdens best is, nesten overalt. Frutilla y dulce de leche con brownie! Livsfarlig, men namnam saa herlig!

De siste dagers hóydepunkt var bursdagen til Kathinka paa mandag, som ble feiret paa Konox theater og konsert med LA BOMBA! Noe som tydeligvis var veldig pop, for vi stod godt og vel 90 minutter i kó...(Og da sneik vi tilogmed!) Men det var lett verdt all ventingen, for inne ventet et helt fantastisk orkester med trommer og andre typer slagverk som lagde musikk det var umulig aa ikke danse til! Flere av medlemmene i bandet var visstnok dóve, men ikke uten rytmesans eller musikalitet av den grunn. En super konsertopplevelse, og det eneste jeg har vaert med paa tidligere som kan sammelignes maa vaere Gogol Bordello paa Storaas, og da var jeg i skikkelig flerkamerarus. Flerkamera var det faktisk paa La Bomba ogsaa og bildeprodusenten syns tydeligvis at det er utrolig stilig med bilder hvor kamera danser i takt med musikken, saa da var egentlig bare litt trist. Faa La Bomba til Samfundet og gi dem Student-TV, sier naa jeg. Det hadde vaert moro det :D

Paa tirsdag faar jeg besók fra Norge. Nora, una Pùerteña i eksil, kommer for aa vaere her med meg i ti dager og det gleder jeg meg masse til. Mest fordi Nora er veldig kul, men ogsaa fordi hun har med seg knekkebród og makrell i tomat!!! Jadda, de kan sin biff og sin ródvin her, men jeg savner litt bródmat som ikke smaker loff unansett hvordan du vrir, vender eller smórer paa det... Utenom knekkebródspising skal Nora ta meg med til Uruguay og jeg skal ta med henne til El Tigre. El Tigre er et fantastisk lite sted like nord for BsAs med masse smaa óyer med fine hus og roklubber paa. Har forsókt aa forklare det som en blanding av paale-husene i elvene i óst-asia og sórlandskysten, men det blir egentlig litt feil. Dere faar se paa bildene jeg har lagt ut, saa skjónner dere. Vakkert er det hvert fall! OG de har tivoli der, noe Tina aldri blir for gammel til :D

Det var litt om hvordan jeg har det. Haaper alle andre har det like bra som meg, og at dere ikke fryser i hjel der i nord. Kjór forsiktig og god bedring til dere influensasyke. Besitos a todos!

Har lagt ut noen bilder her (se under flere bilder paa hóyremenyen), saa kan dere se litt hvordan jeg har det.
Kommer flere etter hvert, kan jo ikke avslóre alt paa en gang heller....

Kan ikke skjonne at jeg faktisk har vaert her i tre uker allerede. Tiden har gaatt veldig fort og jeg har nesten begynt aa grue meg litt aa dra herfra... Lengter ikke hjem til snó og kulde, men er jo noe og noen i Norge man gjerne skulle ha hatt litt naermere. Saa det blir bra naar Nora kommer om tre uker, med knekkebród og melkesjokolade i bagasjen

Jeg har det fortsatt veldig bra og jobber tre dager i uka naa som spanskkurset er over. Er i gang med forste steg av aa utvikle en kommunikasjons- og markedsstrategi, saa naa gaar tiden til aa stille massevis av spórsmaal til de andre som jobber der, lese litt og skrive ned det jeg tenker. Veldig spennende! Og veldig utfordrende!
Ellers har vi det mye moro sammen vi i frivilliggjengen som vokser fra uke til uke. Paa onsdag arrangerte alle vertsfamiliene Asado (grillfest) og paa torsdag fikk vi danse tango paa det som maa vaere verdens kuleste tangoklubb! Tina var vel ikke akkurat noe stort tango-talent, men det var moro likevel